1. |
Vi er
04:14
|
|||
VI ER
Vi holder fortet, vi bærer lyset
Bestemmer hva smelter og hvem som skal fryse
Vi setter kursen på stil, stål og hud
Vi er øyet i stormen, og stormen er Gud
Vi er
Vi er frie menn - vi er vigilanter
Det er vi som høster der andre planter
Vi setter standard for cash & kultur
Og har nøkkelen til humor og karikatur
Vi er
Min frihet for en håndfull drap
Min seier for de andres tap
Mitt forbruk for et fjell av skrap
Min frihet for en håndfull drap
Vi er
|
||||
2. |
Det vi vet
03:27
|
|||
DET VI VET
Det vi vet er et tidspunkt
En gang mellom sju og ni
Det vi vet er et åsted
Huset han bodde i
Og vi vet temperaturen
I følge BBC
Han hadde spist på sin lokale bar
Dit kom han hver fredag, alle visste hvem han var
Han ble lenger enn vanlig.
Det var mildt til å være januar
Det vi vet er et tidspunkt
Og en temperatur
Noen lyder en morgen
Gjennom en mur
Og vi vet når han ble hentet
I følge legens ur
|
||||
3. |
Skyggeland
03:04
|
|||
Pre Skyggeland
Jeg ble henta klokka fire på hjørnet ved Dælenga idrettsplass og kjørt til Avløs der jeg starta opp en kald trikk. Kjørte den sørover mot endeholdeplassen; aleine i vintermørket bak en plog av lys mot vrimmelen av dalende snø.
Stillheten i den elektriske motoren, de myke kneppene av stål mot stål i skinneskjøtene mens trettitre tonn trikk rulla over dem.
På Kolsås sto de første passasjerene og venta på meg, og vi ble flere og flere på vei inn mot byen. Ingen snakka med hverandre på den første trikken, men det var likevel som om vi hadde noe sammen.
Da snøen smelta reiste jeg sørover.
SKYGGELAND
Jeg ble vekka av en julespillfinale
Rett opp fra en dum og deilig dvale
Til kameler, krutt og farga lys og en vismann som holdt tale
Ekskludert fra klubben, hadde desertert fra hæren
Makta fikk jeg aldri og hadde spilt bort æren
Nå søkte jeg den sagnomsuste nye karrieren
Det stoppa opp i Skyggeland, med bønn og hvite knoker
Men nå dansa alle utenfor og julespillet koker
Hele torget sto i flammer nå, i rødt og grønt og oker
Jeg åpna døra, kom meg ut til dans og musikk
Men én og én så vek folk unna mine blikk
Hva så de alle sammen før de snudde seg og gikk?
|
||||
4. |
Himmelen over oss
02:54
|
|||
HIMMELEN OVER OSS
Huset kapsler seg rundt oss
Hver lune og velsignede kveld
På taket troner antennen vår
I stua har vi en skjerm for oss selv
Dit kommer verden til meg og min kone
På himmelen over oss blinker en drone
Vi er lydige mot apetitten
Ingen av våre behov blir forsømt
Skapene våre er alltid fylt opp
Og hjertene våre er tømt
Duvende i hver vår skinntrukne trone
På himmelen over oss blinker en drone
Våre verdier er de beste i verden
De er større enn andres og mer egnet enn Gud
Det er verdier som vokser og vokser
Og rentene får vi på døra med bud
Der stenger vi ute hver fremmede tone
På himmelen over oss blinker en drone
|
||||
5. |
Ser en annen vei
00:29
|
|||
6. |
Nina elsker Georg
03:03
|
|||
NINA ELSKER GEORG
Nina elsker Georg, slik hun gjorde det i fjor
Han har flyttet enda en gang til, men hun vet hvor han bor
Der rusler hun forbi ham med den røde jakka på
Hun føler at han ser henne, hun vet han kommer nå
Det går en lang, kald vinter før Nina trekker seg
Og våren har blitt sommer da han krysser hennes vei
En berøring og så vet hun; innerst inne er han god
Og endelig så skjønner han, det er nødt til å bli de to
Georg elsker Nina, og hun tror ham på hans ord
Den røde jakka henger i et skap der de nå bor
Hun kikker ut av vinduet, det er høst og stjerneklart
Han er bare ute litt, hun vet han kommer snart
|
||||
7. |
Tiden min
03:29
|
|||
Pre - Tiden min
Formannen sto på Diesen da jeg kom kjørende, halvveis i skiftet. Jeg var forbanna på en grinete passasjer som nettopp hadde gått av, uniformen min var klam og stram, jeg hadde gått opp i vekt, og klarte ennå ikke høre på ordentlig musikk.
17 måneder og 9 dager edru.
Jeg var sikker på at jeg hadde gjort noe galt, og lada opp til et skikkelig forsvar. Men så fortalte formannen meg hva som hadde skjedd, overtok trikken, og jeg tok taxi hjem i Oslo Sporveiers uniform med billettveska over skulderen.
TIDEN MIN
Jeg pakker pappas saker, det er det første gang jeg gjør
En fremmed klang i rommene gjør stemmen min så skjør
I skuffen det var lås på, lå en haug syvende sans
Medaljene var onkels men diplomene er hans
Ættledd går ut, et nytt går inn
Tiden er inne, tiden min
Elevator fjerna teppene, gulvene kom frem
Det er linoleum i blokka vår, beige, fra femtifem
Bleke felt på veggene med små x-kroker på
Bildene som var der, hvor skal de henge nå?
Ættledd går ut, et nytt går inn
Tiden er inne, tiden min
Så er det solgt og andres, og jeg kan bare gå
Med en kasse full av pappa, og en med mamma og
Tenk at det er min tur nå, tenk at det var det
Nå står jeg aller øverst, og må vende blikket ned
Ættledd går ut, et nytt går inn
Tiden er inne, tiden min
|
||||
8. |
Sikkerhet II
00:49
|
|||
Guttene marsjerer nå
For de som kan betale så
godt at de har rett
Til sikkerhet
|
||||
9. |
Sola over Galgeberg
02:49
|
|||
SOLA OVER GALGEBERG
Dagens første den satt aldri, den andre krevde trass
Det løsna gjerne aldrt før etter tredje glass
Da kom sola over Galgeberg og Dælenga og Kuba
Og de brune dører åpna seg for biljard og baluba
Odde typer, alle sammen
Vi var fyra opp av samme flammen
Uendelig klarhet, et vedvarende kick
Helt til flammen flekka tenner og krevde neste stikk:
Kapteinen over sjela slapp kontrollen over kroppen
Ingen klarte lenger holde takta innen troppen
Tause ba vi samme guden
Slukke brannen under huden
...
Jeg måtte gå fra alle, selv de som ville vel
Bare slik fikk jeg beholde flammen for meg selv
Alle krefter gikk med på å føre hånd til munn
Fra for lite til for mye tok det bare ett sekund
|
||||
10. |
Pre-Etterpå
00:30
|
|||
11. |
Etterpå
02:44
|
|||
ETTERPÅ
Etterpå så kommer noen sikkert helt hit inn
Når jeg har begynt og slutta med den neste planen min
Veggene er hvite da og lufta fri for støv
Og det må være høst, jeg vil ha flammefarget løv
Etterpå så skjønte noen det jeg prøvde si
For en sånn som henne var det ikke vanskelig
Og vi tegnet opp en sirkel og sirkelen var god
Med plass til det vi skulle og ville begge to
Men ikke riktig ennå, og ikke riktig heller
Ennå underveis, til en gang det endelig gjelder
Da jeg kan smile av meg selv slik jeg er nå
Ventende og ventende på etterpå
|
||||
12. |
7 holder akkurat
02:33
|
|||
7 HOLDER AKKURAT
En himmel for enslige, velstelt stillferdighet
Kløen er pakket i ull og kald verdighet
En drømmende dame med forseggjort hår
Hekter en strekmann, og han fører score
Plaggene flagrer på syltynne snorer
Pølsene stappes, det fylles balsam i porer
De ga bort barna, ble nødt til det
Ønsket ikke annet enn fred fred fred
En ensom, to mette
tre krangler, fire retter
Fem frykter gjerne hva seks ville si
Og syv holder akkurat å drukne seg i
Øye for øye, skritt for skritt
Munn til munn, mitt mitt mitt
Sakkarinsøte tårer, tempererte blikk
Empatibristen opphøyd til matematikk
|
||||
13. |
Pre-Kløen
00:44
|
|||
14. |
Kløen i blodet
03:48
|
|||
KLØEN I BLODET
Han kjente tidens puls hamre i sitt hjerte
Selv om han var av de mest introverte
Kontoen var tom for tøffere tider
Og han førte regnskap for alle som lider
Klaff, som en kode
Det gikk ham til hodet
Slutter den aldri, kløen I blodet?
En morgen kom verden til orde og syne
Som stillhet og tre strøk akryl over trynet
Dagen var kommet og sporet var lagt
Han måtte ut og han måtte på jakt
Klaff, som en kode
Det gikk ham til hodet
Slutter den aldri, kløen I blodet?
|
||||
15. |
Kina
03:36
|
|||
KINA
En bondemann på tunet, det er lummer, mørk april
Malplassert i dress og slips i furuduftet bil
Henda føles tunge rundt en slank og smart mobil
Han sjekker posisjonen, sjekker nyheter og vær
Søker etter hint om hvem den dødes datter er
Huset trenger maling, sønn og kone skifter klær
Igjen tenker han på Kina, og på tankere som fjell
Som pløyer fram en ørken med tusen tonn propell
Tre milliarder hender kler ham opp, og ned i gjeld
Jesus er i åkeren i en velbrukt anorakk
Han jaget etter vinden, fikk et allergiattakk
Nå puster han mot jordskorpen der støvet faller brakk
En sky lyser over takene, den er glitrende opak
Det blir et kraftig lavtrykk, en metallisk, emmen smak
Så kommer gutten inn i forsetet og kona setter seg bak
|
||||
16. |
I mørket
00:13
|
|||
17. |
Lille Lykke
02:44
|
|||
LILLE LYKKE
Satte igjen bagasjen og lot det stå til
I disse gamle gatene går jeg meg fortsatt vill
Jeg vil ikke bruke kart her, er fremdeles like sky
Å framstå som en nybegynner i min egen by?
Det rives og bygges og pyntes hver dag
Det er fest for Lille Lykk e og tvillingen, Bedrag
Så deler jeg ut sedler, har selvfølgelig gjort meg flid
Vil gjerne framstå vaktsom, men ikke paranoid
Jeg venner meg visst aldri til å være på display
Selv om de fleste ser på seddelen og ikke på meg
Så slås det kron og mynt igjen, og ingen er på lag
Bortsett fra Lille Lykke og tvillingen Bedrag
Så høyt har jeg klatra
Så langt har jeg gått
Så vidt har jeg spredd meg
Så lammende blått
|
||||
18. |
Hele verden
00:55
|
|||
Hele verden
På et tog ut av Oslo litt før ni en lørdag morgen; det er desember og ennå mørkt. Jeg sitter i en stillevogn og leser bok, har med meg et pappkrus med americano og en fersk kanelbolle. Jakka mi henger på en knagg på setet foran, telefonen lades i strømuttaket mellom setene, og da den uniformerte konduktøren kommer viser jeg henne et blinkende lite bilde på mobilen. Jeg sitter i skjorte, men merker kulda når jeg holder hånden opp mot ruta. Da vi kommer ut av den lange tunellen før Drammen har det har begynt å lysne; det glitrer i rim og snøflekker på jorder, fjellknauser og i trær.
Dette landskapet beveger jeg meg gjennom omgitt av ukjente medmennesker og fungerende teknikk i godt over hundre kilometer i timen.
Jeg kan se havet nå, og bortenfor det, hele verden.
|
||||
19. |
Vi holder hverandre
04:15
|
|||
VI HOLDER HVERANDRE
Løvetannens krone av smale gule blad
Ble en fallskjermtropp av frø. Og der, der tok den av
Med dinosaurens øyeeple i sitt DNA
Den løftes av en solstråle dit farvannet er smult
Og lander rundt en søledam der spirer vokser skjult
Fullastet med matematikk og alt vi vet om gult
Og vi holder hverandre
Med rødme, lyst og tankestreker i våre panner
Vi holder hverandre
Med heltene vi velger og edene vi gander
Pinochets venninne ba om hjertet, og vår sjel
Det var det første avdraget ved hennes totempæl
Så ble samfunnet avviklet og solgt ut del for del
Nå tar kjøpmennene hånd om politikk og politi
Og en algoritme fikser vårt problem med empati
Men vi har de døde mot oss nå når dagen er forbi
Og vi holder hverandre
Med glansbilder og knapper og bittesmå intriger
Vi holder hverandre
Med massemord pr. SMS og rene, hvite kriger
|
If you like Sverre Knudsen, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp